Innhold

Det er utarbeidet en ny informasjonsstrategi som legger føringene for hvordan vi skal jobbe bedre og mer aktivt med innbyggerdialog og informasjonsspredning, i tråd med føringer i kommuneplanens samfunnsdel. På bakgrunn av stort arbeidspress og få resurser har vi liten kapasitet til å svare ut hver enkelt henvendelse. Vi har derfor opprettet en ny e-post adresse som vi ber innbyggerne om å henvende seg til. Spørsmål som kommer inn vil bli samlet sammen og svar vil gis ut til alle via kommunens hjemmeside og informasjonsportalen.

Hvis du ikke finner svar på spørsmålet ditt her nedenfor ber vi deg om å bruke denne e-post adressen: Hurdal.Vannavlop@hurdal.kommune.no 

Hvilke krav stiller myndighetene?

Fylkesmannen stiller krav til kommunen innenfor avløpssektoren, slik at kommunen overholder kravene som står i forurensingsforskriften. Kravene er strenge i Hurdal pga at Hurdalssjøen er en sårbar resipient, dvs en drikkevannskilde med naturreservat og er et populært rekreasjonsområde med mange badegjester på sommeren. Drikkevannskilder skal ha særskilt beskyttelse.

Mattilsynet er den myndighet som stiller krav på drikkevannskvaliteten. Mattilsynet stiller krav til leveringssikkerhet som går på at vann må kunne nå abonnentene også ved en stor vannlekkasje på en hovedledning eller ved svikt på vannbehandlingsanlegget. Mattilsynet krever blant annet at alle vannverkseiere skal ha en uavhengig reservevannskilde, som skal kunne levere godt drikkevann hvis noe skjer med den vanlige drikkevannskilden eller vannverket. Reservevannskilden skal være like god som den vanlige drikkevannskilden. Og om det skjer et brudd i en hovedledning skal vi kunne forsyne abonnenter fra en annen ledning. Dette kalles «to-veis-vannforsyning».

Uavhengig av størrelse så er det slike krav alle vannverkseiere må overholde.

Her kan du også lese litt mer om kravene: https://www.hurdal.kommune.no/publisert-innhold/teknisk-og-eiendom/prosjekt-og-planer-vann-og-avlop/

Hvorfor samarbeide med Eidsvoll?

Hvis det ender med en samarbeidsløsning er Eidsvoll eneste mulige for håndtering av avløpsvann. Nannestad kommune har ikke eget avløpsrenseanlegg og leverer i dag sitt avløpsvann til Ullensaker kommune, som renser avløpet og slipper ut renset avløpsvann til Leira. Leira er en sårbar resipient (mottaker) og Fylkesmannen vil ikke tillate større utslipp dit. Derfor faller både Nannestad og Ullensaker bort.

Her finner du alt som handler om Mulighetsstudien og utredningene: Mulighetsstudie Hurdal 

Har Eidsvoll kommunale renseanlegg nok kapasitet?

Ja. Bårlidalen avløpsrenseanlegg har kapasitet til å ta imot avløpsvann fra 35.000 personer. Dagens belastning er på ca. 17.000 personer. Dette er et nesten nytt anlegg med utslipp til Vorma som er en solid resipient.

Hvor mye vil vannet koste i fremtiden?

Norsk Vann har tatt frem data som viser investeringer i vannbransjen frem til 2040. Det er like tall i hele landet og Hurdal er ikke noe unntak. Det vil mest sannsynlig bli en fordobling av gebyrene i alle norske kommuner.

Hva koster en vannledning?

Prisen for legging av vann- og avløpsledninger varierer ut ifra ledningens størrelse, terrengforhold, anleggsutførelse, samt etter variert behov for antall kummer og pumpestasjoner. For eksempel er det dyrere å legge ledninger i en trasé med mye fjell enn kun i løsmasser, og kostnaden varierer fra ca. 2 000 – 7 000 kr/m. Norsk Vann (rapport B17/2013) deler erfaringstall og angir estimert kostnad for nyanlegg på 4 500 kr/m. En privat stikkledning koster ca 2 000 kr/m.   

Hvorfor er ikke alle kostnader tatt med i mulighetsstudien? Og hvor sikre er tallene?

Det gjenstår fortsatt mye arbeid med forprosjektering og forhandlinger med Eidsvoll kommune for å kunne vise til helt presise kostnader. Vi vet foreløpig ikke hvor mange pumpestasjoner det vil være behov for å bygge. Alle kostnader er estimerte kostnader. Dette gjelder både for egenregi og løsning i samarbeid med Eidsvoll. Det vi vet er at prognosene som er gjort viser at hvis vi blir flere som deler på driftskostnadene, så vil det bli billigere i lengden.

Hvorfor kan vi ikke bygge ut avløpsrenseanlegget trinnvis, slik at vi kan se om utbyggingsplanene realiseres eller ikke?

Om renseanlegget skal bygges ut, eller oppgraderes fra dagens 2200 pe til 3000 pe så må vi uansett søke om en ny utslippstillatelse til Fylkesmannen. pe = personekvivalent og er omtrent lik antall personer tilknyttet anlegget. 

Ved å bygge ut for 3000 pe vil ikke dagens godkjente utbyggingsplaner kunne realiseres. Vi vil heller ikke kunne koble til flere abonnenter av de eksisterende boligene, som i dag har privat avløp (feks de som bor på Klokkermoen eller Knaimoen). Derfor må eksisterende anlegg bygges om eller bygges ut for å kunne ta imot flere abonnenter.

Gebyrene blir store for de abonnentene som skal betale dette, økt antall abonnenter gir lavere gebyrer.

Hvor mange abonnenter er det i Hurdal?

Antall abonnenter (husholdninger/eiendommer) knyttet til det kommunale vann og avløpsnettet, pr. mars 2020:

 - Kommunalt avløp: 563 abonnenter. Dette tilsvarer ca. 1400 personer.

 - Kommunalt vann: 1097 abonnenter. Tilsvarer ca. 2.600 personer.

Kommunen har vært på befaring av mitt private avløpsanlegg. Hvorfor får jeg ikke noe beskjed om hva jeg skal gjøre nå?

Kommunen har kartlagt alle de private avløpsanleggene i Hurdal. Det er mye mangelfullt og mange trenger oppgradering. Kommunen har ikke fulgt opp og har ikke begynt å sende ut pålegg i påvente av overordnet plan for avløpsløsning for Hurdal kommune. Denne overordnete planen vil kunne si i hvilke områder det skal fortsette å være private anlegg og i hvilke områder det kan være lurt å legge kommunale avløpsledninger.

Kommunen har nylig laget en saneringsplan for det kommunale avløpsnettet og der vi har tatt inn forslag om kloakkering av noen områder med private avløpsanlegg. Fortrinnsvis har vi sett på områdene som ligger nært dagens kommunale nett, Knaimoen og Klokkermoen. Vi har også sett på området rundt Erikstellet, som har utfordring med private avløp og private vannbrønner som ligger tett på hverandre med fare for forurensing av drikkevann.

Her er ikke Rustad tatt med i påvente av endelig valg av avløpsløsning. I Rustad er det ikke fare for forurensing av drikkevannet i området (kommunalt vann) og har derfor litt lavere prioritet sammenlignet med helserisikoen i Erikstellet.

Her kan du lese mer om private anlegg: https://www.hurdal.kommune.no/publisert-innhold/teknisk-og-eiendom/avlop-og-rensing/#heading-h3-4

Kommer jeg til å få pålegg om oppgradering av mitt private avløpsanlegg?

I noen områder er det vanskelige grunnforhold. Dette gjelder bl.a. Erikstellet med dårlig infiltrasjonsforhold. Det skal gjøres en vurdering i alle områder om det er riktig å bygge ut kommunalt avløp eller annen fellesløsning før pålegg kan sendes ut. 

Iht. plan og bygningsloven har kommunen rett til å kreve tilknytning til det kommunale nettet, dersom eiendommen ligger innenfor rimelig avstand til det kommunale nettet (i praksis nærmere enn 500 meter). I saneringsplan har kommunen sett på kost/nytte for private anlegg vs. kommunalt anlegg.

Hva koster oppgradering av private anlegg og hva koster tilknytning til det kommunale nettet?

Ombygging av privat avløpsanlegg for å oppfylle dagens krav iht. forurensingsloven koster ca. 150.000 – 250.000 kr. Anleggene har en levetid på 20-30 år.

Tilkobling til det kommunale avløpsnettet har et tilknytningsgebyr på 320 kr/m2, hvilket blir 38.400 kr for en bolig på 120 m2 bra, i tillegg kommer kostnad for privat stikkledning fra bolig til den kommunale ledningen.  Kommunale ledninger bygges i dag for å vare i 80-100 år.

For å gjøre en sammenligning så ville det koste alle private anleggseiere på Klokkermoen (51 stk) ca 9 mill kr å oppgradere alle private anlegg (antatt kostnad 180.000 kr stk).

Tilsvarende ville tilknytningsgebyret til det kommunale nettet koste totalt ca 1,4 mill kr for alle 51 boenhetene. I tillegg kommer kostnad for legging av privat stikkledning (antatt ca 100.000 kr/stk), totalt ca 5,1 mill kr. Utbedring av det kommunale nettet deles på fellesskapet, også de eksisterende abonnentene må være med å betale. Men i det lange løp blir det billigere med flere abonnenter inn på det kommunale nettet slik at vi blir flere som deler på kostnaden.  


Publisert: 14.05.2020 21:26:00
Sist endret: 25.05.2020 08:45