Restaurering av Knaisætra

Knaisætra ligger ca. 5 km fra Hurdal Kirke mot Skrukkelia, høgt oppe lia, syd for Gjødingelva. Området ble oppmålt av fylkekonservatoren i Akershus i 1972, og da sto det 16 hus på setervangen, 7 størhus og 9 fjøs. Samtlige hus er laftet, upanelt med åstak. 

De ulike eierne av sæterbygningene legger ned mange timer for og ta vare på kulturminnet. Det har de siste årene blitt lagt mange nye tak på Knaisætera og et seterhus har blitt tatt helt ned og restaurert. 

I fjor ble det også oppdaget en mindre lekkasje på taket på kommunens "stue" på sætra, og det ble tatt initiativ til dugnad for å rette opp i skadene og ta vare på bygget. 

Det blei søkt om SMIL-midler til å skifte taket som ble innvilget, og dugnadsinnsatsen ble igangsatt. Flere frivillige har deltatt i rivningen av taket og synes det er gøy og være med og vedlikeholde huset. Underveis i arbeidet er det funnet én stokk som måtte skiftes ut og den er blitt ersatttet av ny stokk laget på gårdssag på Knai. 

Primus motor bak initiativet er Olaf Knai, Gudmund Knai og ordfører Gunne Morgan Knai.

 

Historikk

I eldre dokumenter kalles setra Berntstømte, etter mannen som prøvde å rydde gård her på 1600-tallet. Jorda lot seg dårlig dyrke – og allerede i begynnelsen av 1700-åra var Berntstømte blitt seter for Knaigårdene. Fram til 1930-åra var det inngjerdede slåtteenger helt ned til elva.

Restaurering og revitalisering på 90-tallet

Enkelte størhus har vært brukt som feriebolig, men ble til tross for moderne krav til komfort og standard, likevel lite endret. Både fylkeskonservators, historielagets og privatpersoners interesse førte til revitalisering av setra på tidlig 90-tallet. Etter restaurering som ble gjennomført på den tiden har de fleste hus igjen fått flistak slik de må ha hatt da de var nyoppførte. Det eldste er muligens fra første halvdel av 1800-tallet, men flere hus ble satt opp i mellomkrigsåra.

Spesielt verneverdig område av nasjonal betydning

Seterbruket var både økonomisk og kulturelt en viktig del av det gamle jordbrukssamfunnet. I vår region er lite bevart av denne kulturen. Knaisætra er som sådan unik i Akershus. Setervollens vegetasjon er sterkt preget av beite. Kulturlandskapet og seteranlegget her gir et godt bilde av den gamle seterkulturen. Arbeidet med videre vern og formidling av denne sida av bygdas historie kan best skje gjennom bruk. Knaisætra er vurdert som et spesielt verneverdig område av nasjonal betydning.