Innhold

Rehabilitering vannledninger Rustad

I september og oktober har det blitt lagt ca. 900 meter nye vannledninger langs Høversjøvegen mellom Hurdal verk og Snippen i Hurdal. Fra uke 45 starter arbeidet med å skifte ca. 900 meter gamle ledninger i Rustad sør, mellom Rustadvegen 2, forbi Vestsidevegen 231 til Rustadvegen 23. Ledningene er beskrevet i kommunens saneringsplan som «Kritisk ledning med svært stort behov for sanering». 

Utskiftning uten å grave 

Utskiftningen av den kommunale hovedledningen vil gjennomføres med såkalt gravefrie metoder. Det vil bli noe graving ved kummer, men ellers vil utskiftningen skje ved hjelp av en metode som heter utblokking. Utblokking er en effektiv måte å skifte ut gamle rør på. Det er en rask, miljøvennlig og smidig metode, slik at det ytre miljøet får minimale belastninger. Utblokking utføres ved å etablere en grop for trekkeutstyr i en ende, og innføringsgrop for ny ledning i andre enden av det aktuelle ledningstrekket. 

Private stikkledninger – ditt ansvar 

Det første entreprenøren vil gjøre er å kartlegge alle anboringsklammere og plassering av de private stikkledningene. Entreprenøren vil også sjekke tilstand på ledningene. Hovedledningene er gamle ledninger av duktilt støpejern lagt i 1960. Det har vært flere lekkasjehendelser langs traseen i senere år. 

Tilstanden på de private stikkledningene i området antas å holde lik tilstand som hovedledningene og kommunen oppfordrer huseiere til å gjennomføre tilsvarende utskifting av de private stikkledningene. Det er hver enkelt eiendomseier sitt ansvar å holde ledningen i forskriftsmessig stand og kommunen kan gi pålegg om utskiftning etter plan- og bygningsloven. Mer informasjon om ansvar knyttet til private stikkledninger kan du lese på kommunens hjemmeside under Private stikkledninger – ditt ansvar.  

Framtidige løsninger for vann og avløp i Hurdal kommune

Det er mange utfordringer innenfor vann og avløp i Hurdal kommune og både Mattilsynet og Fylkesmannen stiller strengere krav på leveringssikkerhet, rensekrav og beredskap.  

For å møte krav fra overordnete myndigheter og møte befolkningsvekst må det gjennomføres vesentlige tiltak på både vann og avløp:

  • Etablere reservevannløsning
  • Øke leveringssikkerhet ved blant annet å etablere vannledning i Hurdalsjøen mellom Rustad og østsiden (ringforbindelse).
  • Etablere avløpsløsning ifølge utslippstillatelse
    • enten ved å etablere renseanlegg i kommunen som tilfredsstiller strengere rensekrav
    • eller ved å overføre avløpet til Eidsvoll kommune
Krav fra Mattilsynet

Mattilsynet er Norges statlige forvaltningsorgan for å sikre forbrukere trygt drikkevann. I 2018 kom Mattilsynet med en rekke pålegg til Hurdal kommunale vannverk, der blant annet leveringssikkerhet og reservevannforsyning var de to største utfordringene for Hurdal. Hurdal kommune har som overordnet mål å kunne levere nok og trygt drikkevann til enhver tid. Hvis det blir brudd på en hovedvannsledning eller hvis det skjer noe med drikkevannskilden vår – Røtjenn – slik at vi ikke kan levere drikkevann til våre abonnenter lenger, da står vi uten reservevannskilde. Vi har per i dag mulighet til å levere nødvann og krisevann og alle vil få tilgang til vann, men dette er ikke en langsiktig og trygg nok løsning, slik som en reservevannsløsning vil være.

Krav fra Fylkesmannen

Hurdal kommunale renseanlegg har fått krav fra Fylkesmannen om å oppfylle sekundærrensekravet, etter forurensningsforskriften. Dette er et sterkere krav til rensing enn det som dagens renseanlegg er bygget for. Renseanlegget må bygges om eller bygges helt nytt for å oppnå de nye kravene. 

Utslippstillatelse fra mai 2019 gjelder for belastning inntil 2200 pe og inneholder: 

  • Krav til plan for ny løsning 01.04.2020
  • Strengere rensekrav fra 01.01.2024
Mulighetsstudie

For å få et overordnet bilde over mulige fremtidsløsninger ble det gjennomført en mulighetsstudie, som ble lagt frem til kommunestyret i desember 2019. Analysene viser at samarbeidsløsning med Eidsvoll kommune er den mest kostnadseffektive på lang sikt (50 til 100 år). Anbefalt løsning er felles vann- og avløpsledninger i samme grøft.

  • Investeringskostnader er mindre kostnadsdrivende på gebyret, enn drift og vedlikeholdskostnader.
  • Samarbeid anses fordelaktig mhp VA-fagressurser.

Det ble ikke fattet noen endelig beslutning og administrasjonen fikk i oppdrag å utrede mer detaljert både løsning i egenregi og et eventuelt samarbeid med Eidsvoll kommune.

Endelig valg av VA-løsning for Hurdal kommune vil tas av kommunestyret 21. oktober 2020.

Mulighetsstudiet viser to mulige løsninger:

Mulighetsstudiet viser at gebyrutviklingen blir lavere per husstand ved å investere i utvidet nett og dermed flere abonnenter, enn gebyrutviklingen vil være om kun dagens tilkoblede husstander må bære kostnadene for å få vann- og avløpssystemene innenfor krav i lovverket.

I uke 9 startet møtene i styringsgruppa bestående av fagfolk og politikere. Prosjektets fremdriftsplan er forankret hos Mattilsynet og Fylkesmannen. Alle politiske partier inngår i en referansegruppe for ytterlig forankring. Alle prinsipielle og økonomiske konsekvenser vil bli behandlet politisk.

Ønsker du å vite mer? Her kan du lese saksutredning for Mulighetstudien, som ble behandlet i Hurdal kommunestyre 11. desember 2019:

https://www.hurdal.kommune.no/sru/   (velg 2019, velg utvalg, velg dato, velg sak)

Innbyggerinfo - spørsmål og svar om VA

VA-prosjektene vekker mange spørsmål hos innbyggerne og her prøver vi å svare på noen av dem:

Hvorfor samarbeide med Eidsvoll?

Hvis det ender med en samarbeidsløsning er Eidsvoll eneste mulige for håndtering av avløpsvann. Nannestad kommune har ikke eget avløpsrenseanlegg og leverer i dag sitt avløpsvann til Ullensaker kommune, som renser avløpet og slipper ut renset avløpsvann til Leira. Leira er en sårbar resipient (mottaker) og Fylkesmannen vil ikke tillate større utslipp dit. Derfor faller både Nannestad og Ullensaker bort.

Har Eidsvoll kommunale renseanlegg nok kapasitet?

Ja. Bårlidalen avløpsrenseanlegg har kapasitet til å ta imot avløpsvann fra 35.000 personer. Dagens belastning er på ca. 17.000 personer. Dette er et nesten nytt anlegg med utslipp til Vorma som er en solid resipient.

Hvor mye vil vannet koste i fremtiden?

Norsk Vann har tatt frem data som viser investeringer i vannbransjen frem til 2040. Det er like tall i hele landet og Hurdal er ikke noe unntak. Det vil mest sannsynlig bli en fordobling av gebyrene i alle norske kommuner.

Hvilke krav stiller myndighetene?

Fylkesmannen stiller krav til kommunen innenfor avløpssektoren, slik at kommunen overholder kravene som står i forurensingsforskriften. Kravene er strenge i Hurdal pga at Hurdalssjøen er en sårbar resipient, dvs en drikkevannskilde med naturreservat og er et populært rekreasjonsområde med mange badegjester på sommeren. Drikkevannskilder skal ha særskilt beskyttelse.

Mattilsynet er den myndighet som stiller krav på drikkevannskvaliteten. Mattilsynet stiller krav til leveringssikkerhet som går på at vann må kunne nå abonnentene også ved en stor vannlekkasje på en hovedledning eller ved svikt på vannbehandlingsanlegget. Mattilsynet krever blant annet at alle vannverkseiere skal ha en uavhengig reservevannskilde, som skal kunne levere godt drikkevann hvis noe skjer med den vanlige drikkevannskilden eller vannverket. Reservevannskilden skal være like god som den vanlige drikkevannskilden. Og om det skjer et brudd i en hovedledning skal vi kunne forsyne abonnenter fra en annen ledning. Dette kalles «to-veis-vannforsyning».

Uavhengig av størrelse så er det slike krav alle vannverkseiere må overholde.

Hva koster en vannledning?

Prisen for legging av vann- og avløpsledninger varierer ut ifra ledningens størrelse, terrengforhold, anleggsutførelse, samt etter variert behov for antall kummer og pumpestasjoner. For eksempel er det dyrere å legge ledninger i en trasé med mye fjell enn kun i løsmasser, og kostnaden varierer fra ca. 2 000 – 7 000 kr/m. Norsk Vann (rapport B17/2013) deler erfaringstall og angir estimert kostnad for nyanlegg på 4 500 kr/m. En privat stikkledning koster ca 2 000 kr/m.   

Hvorfor er ikke alle kostnader tatt med i mulighetsstudien? Og hvor sikre er tallene?

Det gjenstår fortsatt mye arbeid med forprosjektering og forhandlinger med Eidsvoll kommune for å kunne vise til helt presise kostnader. Vi vet foreløpig ikke hvor mange pumpestasjoner det vil være behov for å bygge. Alle kostnader er estimerte kostnader. Dette gjelder både for egenregi og løsning i samarbeid med Eidsvoll. Det vi vet er at prognosene som er gjort viser at hvis vi blir flere som deler på driftskostnadene, så vil det bli billigere i lengden.

Hvorfor kan vi ikke bygge ut avløpsrenseanlegget trinnvis, slik at vi kan se om utbyggingsplanene realiseres eller ikke?

Om renseanlegget skal bygges ut, eller oppgraderes fra dagens 2200 pe til 3000 pe så må vi uansett søke om en ny utslippstillatelse til Fylkesmannen.

3000 pe vil ikke dekke dagens godkjente utbyggingsplaner og behovet for tilknytning av eksisterende boliger.

Gebyrene blir store for de abonnentene som skal betale dette, økt antall abonnenter gir lavere gebyrer.

Kommunen har vært på befaring av mitt private avløpsanlegg. Hvorfor får jeg ikke noe beskjed om hva jeg skal gjøre nå?

Kommunen har kartlagt alle de private avløpsanleggene i Hurdal. Det er mye mangelfullt og mange trenger oppgradering. Kommunen har ikke fulgt opp og har ikke begynt å sende ut pålegg i påvente av overordnet plan for avløpsløsning for Hurdal kommune. Denne overordnete planen vil kunne si i hvilke områder det skal fortsette å være private anlegg og i hvilke områder det kan være lurt å legge kommunale avløpsledninger.

Kommunen har nylig laget en saneringsplan for det kommunale avløpsnettet og der vi har tatt inn forslag om kloakkering av noen områder med private avløpsanlegg. Fortrinnsvis har vi sett på områdene som ligger nært dagens kommunale nett, Knaimoen og Klokkermoen. Vi har også sett på området rundt Erikstellet, som har utfordring med private avløp og private vannbrønner som ligger tett på hverandre med fare for forurensing av drikkevann.

Her er ikke Rustad tatt med i påvente av endelig valg av avløpsløsning. I Rustad er det ikke fare for forurensing av drikkevannet i området (kommunalt vann) og har derfor litt lavere prioritet sammenlignet med helserisikoen i Erikstellet.

Kommer jeg til å få pålegg om oppgradering?

I noen områder er det vanskelige grunnforhold. Dette gjelder bl.a. Erikstellet med dårlig infiltrasjonsforhold. Det skal gjøres en vurdering i alle områder om det er riktig å bygge ut kommunalt avløp eller annen fellesløsning før pålegg kan sendes ut. 

Iht. plan og bygningsloven har kommunen rett til å kreve tilknytning til det kommunale nettet, dersom eiendommen ligger innenfor rimelig avstand til det kommunale nettet (i praksis nærmere enn 500 meter). I saneringsplan har kommunen sett på kost/nytte for private anlegg vs. kommunalt anlegg.

Her finner du mer informasjon om private renseanlegg. 

Hva koster oppgradering av private anlegg og hva koster tilknytning til det kommunale nettet?

Ombygging av privat anlegg for å oppfylle dagens krav iht. forurensingsloven koster ca. 150.000 – 250.000 kr. Anleggene har en levetid på 20-30 år.

Tilkobling til det kommunale nettet har et tilknytningsgebyr på 320 kr/m2, hvilket blir 38.400 kr for en bolig på 120 m2 bra, i tillegg kommer kostnad for ledningsanlegg fra bolig til den kommunale ledningen.  Kommunale ledninger bygges i dag for å vare i 80-100 år.

For å gjøre en sammenligning så ville det koste alle private anleggseiere på Klokkermoen (51 stk) ca 9 mill kr å oppgradere alle private anlegg (antatt kostnad 180.000 kr stk). Tilknytningsgebyret til det kommunale nettet tilsvarer ca 1,4 mill kr. I tillegg kommer kostnad for legging av privat stikkledning (antatt ca 100.000 kr/stk), totalt ca 5,1 mill kr. Utbedring av det kommunale nettet deles på fellesskapet, også de eksisterende abonnentene må være med å betale. Men i det lange løp blir det billigere med flere abonnenter inn på det kommunale nettet slik at vi blir flere som deler på kostnaden.  

Mer om gebyrer kan du lese her

Innbyggermøte om vann og avløp fra 10. september

Hurdal kommune inviterte til åpent allmøte den 10. september. Det var holdt tre foredrag om vann og avløp. Du kan se på foredragen gjennom å klikke videre på følgende lenker: 

Saneringsplanarbeid
Privat vann og avløp
VA prosjektet; samarbeid eller egenregi

Publisert: 04.11.2016 14:55:38
Sist endret: 29.10.2020 13:56