Lisa Maria Rohrhirsch
Rådgiver stab, beredskapskoordinator
Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet. Kommunene skal utvikle trygge og robuste lokalsamfunn og har et grunnleggendeansvar for å beskytte befolkningen og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.
Med enkle grep kan du og dine nærmeste bli bedre forberedt til å klare dere selv hvis strøm og vann blir borte. Under en krise er det mange mennesker som har behov for hjelp, og ved å være forberedt bidrar du til at de som trenger det mest, får hjelp først.
Les mer om egenberedskap på sikkerhverdag.no
Dersom mobil eller internett ikke virker, kan det være vanskelig å komme i kontakt med nødetatene, kommunen, familie og venner. I slike tilfeller har kommunen møtepunkt hvor du kan få hjelp til å komme i kontakt med brannvesen, politi eller ambulanse.
Møtepunktet for informasjon ved bortfall av mobil og internett er ved oppslagstavlen utenfor rådhuset.
Du kan ringe nødnummer 112 selv om du mangler mobildekning fra din operatør, har et ødelagt SIM-kort eller ikke har penger på kontantkortet. Så lenge en aktør har nett tilgjengelig, vil du nå frem til nødetatene.
Vær forberedt og les rådene fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Hva skjer dersom det ikke kommer vann fra krana eller du ikke får skylt ned i toalettet?
Feil og mangler på kommunens anlegg og områder meldes inn her.
Myndighetene ber deg ha tre liter vann pr døgn pr person i husstanden. Det anbefales å ha vann stående for minimum 7 døgn. Er det fire personer i husstanden, betyr dette 84 liter med drikkevann. Ønsker du vann for å skylle ned i toalettet, må du sørge for ekstra vann til dette.
Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. Når strømmen blir borte, forsvinner ikke bare lyset, men også elektrisk oppvarming. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv i minst tre døgn.
Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kan få og hvordan du og din familie vil håndtere det. Finn ut hvem som kan hjelpe deg, hvem som trenger din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis du planlegger å bruke utstyr i en nødsituasjon, lær deg hvordan det brukes og sørg for at det virker.
Vær forberedt og les rådene på sikkerhverdag.no om hvordan du kan være forberedt på å klare deg uten strøm i flere dager.
Dersom en atomhendelse rammer oss, vil Kriseutvalget for atomberedskap komme med råd eller pålegg om hvordan vi kan beskytte oss. Følg med på nyheter i riksdekkende media.
Du må blant annet være forberedt på å oppholde deg innendørs for en kort periode og ikke mer enn to døgn.
Dersom du er i målgruppa, vil du kunne få beskjed om å ta jod-tablett. Ta en dusj dersom du har fått radioaktiv forurensing på deg. Følg kostholdsråd og respekter myndighetenes bestemmelser om avsperringer, rensing eller evakuering.
Les mer om atomhendelser hos Direktoratet for strålevern og atomberedskap:
www.dsa.no/atomberedskap/hva‑kan‑jeg‑gjore
Plan for utdeling av jodtabletter
Kommunene har et system som sikrer distribusjon av jodtabletter til barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Jodtabletter skal ikke tas med mindre du får beskjed fra nasjonale myndigheter.
Jodtabletter kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker i nærheten. I slike tilfeller vil det gå ut en melding fra nasjonale myndigheter om at jodtabletter bør inntas. Tabletten er i hovedsak beregnet for befolkningen under 18 år, gravide og ammende. I noen tilfeller kan det være aktuelt for voksne mellom 18 og 40 år. De over 40 år har svært liten risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen og trenger ikke ta jodtabletter.
Merk at jodtabletter også er en del av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) sin egenberedskap.
Kommuneorganisasjoner rår over store ressurser i form av personalressurser, kompetanse, bygg og anlegg. Det er et mål at kommunen skal være organisert på en slik måte at den er robust og i best mulig stand til å mestre uforutsette hendelser og situasjoner.
De aller fleste kriser og uønskede hendelser håndteres av enheter som har dette som sin daglige oppgave. Dette er i tråd med ansvars-, nærhets-, og likhetsprinsippene.
Når hendelsene er av et visst omfang, eller krever tverrfaglig innsats, er det nødvendig å forsterke og koordinere arbeidet. Da etableres den kommunale kriseledelsen som ledes av Kommunedirektøren.
Beredskapsplanen er kommunens overordnede plan for håndtering av kriser og uønskede hendelser.
I Hurdal kommune har beredskapsleder og en beredskapskoordinator som har det daglige oppfølgings- og koordineringsansvaret for kommunens beredskap. Dette innebærer å samordne det kommunale beredskapsarbeidet gjennom ulike beredskapsplaner, øvelser og kontakt med overordnede beredskapsmyndigheter.
Virksomhetsledere i kommunen har ansvar for at det, der det er behov, utarbeides og vedlikeholdes beredskapsplaner innenfor eget område.
Kommunen har et eget psykososialt kriseteam som skal yte psykisk og sosial støtte ved ulykker og katastrofer. Kriseteamet er et tverrfaglig sammensatt team og har kompetanse innen akutt psykososialt arbeid med barn og voksne. Kriseteamet er en ressurs og støtte for de som rammes, og bistår inntil det ordinære støtteapparatet kan overta oppfølgingen.
Kontakt med det kommunale kriseteamet formidles via ulike instanser som:
https://www.statsforvalteren.no/Oslo-og-Akershus/Samfunnssikkerhet-og-beredskap/
https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/beredskap-i-hjemmet/
Lisa Maria Rohrhirsch
Rådgiver stab, beredskapskoordinator
Vakttelefoner
Legevakt: | 116117 eller 63920520 |
Barnevernsvakt: | 64993270 |
Romerike krisesenter: | 66932310 |
NAV sosialtjeneste: | 5555 3333 |
Kommunale veger: | Meld feil |
Fylkes- og riksveger: | 175 |
Kommunalt vann og avløp: | 95272754 |
Septiktømming: Br. Stenskjær a/s | 62974000 |
Skadet vilt: | 95056886 |
Hurdal beitelag: | 41545521 |
Veterinærvakt: | 90769918 |
Hva forsøkte du å finne?