Om planarbeid i kommunen

Planlegging er å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker. Hvor vi skal bo, jobbe, handle og bruke fritiden. Hvor jernbane, veier og sykkelstier kan bygges. Hvordan vi skal legge til rette for framtidig næringsutvikling og se på nye muligheter, samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet og kulturmiljøet. Planene beskriver også hvordan vi kan ta vare på jordbruksarealer, natur og friluftsområder også for framtidige generasjoner og hvordan vi kan hindre at miljøet blir ødelagt. Ved siden av budsjettet er planlegging etter plan- og bygningsloven kanskje et av de viktigste redskapene som kommunene har for å bestemme hvordan lokalsamfunnene skal se ut i framtida.

Kommuneplan

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel.

Plan- og bygningsloven har bestemmelser om hvordan planer skal være i forhold til innhold, prosess, opplegg for medvirkning og avklaring av konflikter og uenighet i planlegging.

Arealplaner

En arealplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. Den består av et plankart, og vanligvis også planbestemmelser. Det finnes ulike typer arealplaner. Din eiendom kan være berørt av flere.

Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler, osv. skal ligge.
Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares, osv. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge.
En arealplan er rettslig bindende for arealbruken i området.

Plantyper

Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel (teksthefte) og en arealdel.

Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

Kommunedelplan

En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område med tilhørende kartdel og bestemmelser.

Temaplan

Temaplaner er planer for enkelte tema eller tjenesteområder og utarbeides for å utdype og konkretisere oppfølgingen av kommuneplanen eller andre særskilte planbehov i kommunen. Temaplaner er ikke underlagt prosessreglene i Plan- og bygningsloven, og er ikke juridisk bindende. Temaplanene inneholder også ofte en handlingsdel som legges til grunn for prioriteringer i handlingsdel/økonomiplanen.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon.

Det kan i dag utformes to typer reguleringsplaner:

• Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevise avklaringer av arealbruken. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen.
• Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak.

Bebyggelsesplan

Bebyggelsesplan er utgått som plantype for nye arealplaner, men kommunen har flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder på lik linje med reguleringsplaner.

Planarbeidet

Oppstartsmøte 

Før planarbeidet for arealplaner starter opp må forslagsstiller ha et møte med kommunen (administrasjonen) om planarbeidet. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet.

Varsel om oppstart av planarbeid

Når planarbeid igangsettes, skal berørte offentlige organer, naboer og andre interessenter varsles. Dette gjelder alle planer som er underlagt Plan- og bygningslovens prosessregler. Temaplaner er ikke undelagt disse prosessreglene, men ofte velger man å følge prosessen allikevel. 

Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Ved varsel om oppstart skal avgrensningen av planområdet angis.

Innspill til varsel om oppstart av planarbeid skal sendes forslagsstiller.

Planer til høring/offentlig ettersyn

Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varslingen. Det stilles spesielle krav til materialets innhold og kvalitet.

Forslag til plan behandles politisk, og sendes eventuelt på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker

Når registrerte grunneiere og andre rettighetshavere tilknyttet planområdet blir direkte berørt av et reguleringsarbeid skal de på hensiktsmessig måte få oversendt forslag til reguleringsplan til høring.

Eventuelle merknader til planforslaget sendes kommunen per post eller epost. Merknader påføres planens navn og saksnummer.

Etter høringsperioden/offentlig ettersyn følger en fase hvor kommunens saksbehandler går gjennom mottatte merknader og forbereder saken til politisk vedtak. 

Vedtak og kunngjøring 

Kommunestyret gjør endelig vedtak av planer. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier.

Den politiske behandlingen av planer kan følges via den politiske møtekalenderen.

Når en planen er vedtatt skal den kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.

Krav om erstatning eller straks innløsning må for ubebygd eiendom være fremsatt innen 3 år. For bebygd eiendom gjelder de samme frister etter at bebyggelsen eventuelt er fjernet.

Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren i Oslo og Viken innen 3 uker. Dette gjelder ikke kommuneplanens arealdel.

Behandlingstid

Behandlingstiden for en plan avhenger av planens kompleksitet og størrelse.

Når det sendes inn et privat planforslag, har kommunen en frist på 12 uker på å førstegangsbehandle planforslaget. Fristen løper når planforslaget er komplett innsendt.

Noen plansaker kan være kontroversielle; politisk, i forhold til overordnete myndigheter, nabolag eller ulike interessegrupper. Slike saker kan derfor ofte ta lengre tid.