Kommunalt vann og avløp
Vakttelefon
Kommunen har jevnlig utfordringer med at avløpspumper stanser. Det viser seg at mengder av våtservietter, engangshansker og filler samlet seg og sitter fast i pumpene. Alt dette må fjernes fra pumper og kummer.
Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i do. Søppel skal legges i avfallsbeholdere som hentes av renovatør.
Hvis problemet skyldes ledningene som går fra huset ditt til kommunens hovedledning, kan rørleggeren eller et septikfirma stake eller spyle dem opp.
Hvis problemet skyldes at kommunens hovedledning er tett, kan du kontakte kommunalteknisk avdeling.
Meld alltid fra om eventuelle skader til forsikringsselskapet ditt, uansett hva årsaken til skadene er.
Ikke kast matfettet ditt i vasken eller i do. Det tetter rørene og tiltrekker seg rottene. Våtservietter og q-tips i do er heller ikke bra. Sjekk ut dovett.no og fettvett.no for flere tips for å unngå tette rør.
Private avløpsanlegg skal tømmes gjennom kommunens tømmeordning. Tømming foregår i tidsrommet april-oktober. Kommunen kunngjør årlig plan. Eier av anlegget har ansvar for å gjøre anlegget tilgjengelig for tømming.
Generelt gjelder:
Avtale om annen løsning kan inngås etter skriftlig søknad. Regler finner du i kommunens forskrift
Forskrift for tømming av slamavskillere, septiktanker mv. og for tømme- og behandlingsgebyr
Behov for ekstra tømming?
Dersom ditt renseanlegg trenger tømming utenom ordinær rodetømming, ta kontakt med kommunen på postmottak@hurdal.kommune.no
Da kan du få pålegg om å koble deg til offentlige avløpsledninger eller bygge/oppgradere renseanlegg. Her er mer om hva du skal gjøre når du får et pålegg, og hvorfor det kan lønne seg å samarbeide med naboen.
Kommunen bygger stadig ut sitt vann og avløpsnett for å legge tilrette for boliger som ikke er koblet til det offentlige. Når kommunen bygge ut sendes det pålegg til boligere det gjelder om påkobling. En påkobling som du selv må utføre og betale for.
Kommunen har tilsyn med alle eiendommer med privat avløpsanlegg, og vil sende ut varsel om hvilke tiltak som må gjøres for eiendommer som ikke tilfredsstiller dagens krav.
Virksomheter som produserer, tilbereder eller behandler varm mat skal installere fettutskiller. Dette fordi fett kan forårsake tette avløpsrør, noe som kan medføre stopp på avløpsnettet og skade på eiendommer - for eksempel tilbakeslag av kloakk og kjelleroversvømmelser.
En fettutskiller fungerer etter prinsippet om at fett er lettere enn vann. I utskilleren flyter fettet opp til overflaten og holdes tilbake, mens vannet renner videre ut på avløpsnettet.
For at fettutskilleren skal fungere må den tømmes og rengjøres regelmessig. Hvis ikke vil fettholdig avløpsvann slippes urenset ut på avløpsnettet.
Innstallering av fettutskiller ved ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendring av eksisterende bygninger, skal søkes om i sanitærabonnementet.
Når registrering av fettutskilleren er fullstendig, vil kommunen fatte et vedtak med påslippskrav som virksomheten plikter å følge.
Tillatelsen gis til eier av virksomheten. Eier av virksomheten er ansvarlig for at påslippskravene overholdes.
Det må også søkes om tillatelse til tiltak. Jfr. Plan- og bygningsloven, kapittel 20. Søknadsplikt § 20-1. Denne søknaden sendes byggesaksavdelingen.
Det er også viktig at du setter deg inn i Veiledning for oljeutskilleranlegg (NORVAR-rapport 156-2007)
Det skal til enhver tid foreligge en gyldig tømmeavtale på fettutskilleren.
Krav til tømmehyppighet vil avhenge av fettutskillerens størrelse og mengde avløpsvann tilført. Tømmehyppigheten vil vurderes for hver enkelt virksomhet og vil fremkomme i påslippskravene.
Fettutskilleren skal åpnes og kontrolleres ved hver tømming.
Er du næringsdrivende og har utslipp av annet enn normalt avløp? Da må du søke Hurdal kommune om tillatelse til påslipp. Ta kontakt med virksomhet tekniske tjenester for veiledning.
Grunneier har ansvaret for sikring av egen eiendom mot flom i bekker og vassdrag. Dette gjelder også for erosjon og utrasing.
For å avgrense skadene på egen eiendom ved store nedbørsmengder, bør du spesielt sørge for at takrennene er åpne og at det ikke ligger kvist eller løv som sperrer for vann i avløp og mindre bekker. Mer om skadebegrensning finner du på sikkerhverdag.no
Følg med på flomvarsel for ditt område på varsom.no og meldinger om ekstremvær på NVE.no
Grunneier har selv ansvaret for håndtering av takvann, drensvann og overvann på egen eiendom. Tilknytning til kommunale overvannsledninger krever tillatelse. Overvann skal ikke under noen omstendighet tilknyttes kloakkledningene.
Har du som huseier taknedløp som går til kommunal overvannsledning, enten direkte eller via drenering, så er det fint hvis du leser videre.
På grunn av økende nedbørsintensitet er kapasiteten på de kommunale overvannsledningene i ferd med å bli oppbrukt. Legging av nye ledninger med større kapasitet er kostbart og tar tid å gjennomføre, men arbeidet med å skifte ut noen av disse ledningene har startet.
Det er også fortsatt noen fellesledninger, det vil si der både spillvann (kloakk) og overvann (regnvann) går i samme ledning. Disse vil snart bli skiftet ut med separate ledninger for spillvann og overvann, men inntil videre må alt slikt felles avløpsvann pumpes helt til renseanlegget ved Gardermoen og kjøres gjennom renseprosessen der.
Dette medfører kostnader både til pumping og rensing av det som i utgangspunktet var rent overvann. Vann og avløp drives etter selvkostprinsippet, det vil si at kommunens kostnader betales av innbyggerne gjennom gebyrer. For å holde kommunens kostnader så lave som mulig, og dermed også gebyrene til innbyggerne, er det ønskelig at de som har muligheter for det kobler fra taknedløp og tar hånd om vannet på egen eiendom. Led det i så fall vekk fra grunnmuren på huset.
For de som trenger vann til vanning av plen og annet vil det være lønnsomt å ta vare på vannet fra taknedløpet og bruke dette i stedet for å kjøpe vannet gjennom kommunens vannmåler.
Hva forsøkte du å finne?